Et hav av muligheter

Norge råder over to millioner kvadratkilometer hav, som er mer enn seks ganger så mye som vi har av land. Det sier seg selv at her ligger et hav av muligheter.

– Havbruksnæringen rundt om i verden opptar store områder både på land og i vann, uten at man har sett skikkelig på muligheten for hvordan vi kan bruke havet. Dette er arealer som helt klart ikke er godt nok utnyttet, særlig når vi ser på det enorme behovet verden har for proteiner, sier sjømatansvarlig Lisa Terese de Jager i DNV (Det Norske Veritas).

DNV er kjent for dyp sektorkompetanse, med fokus på teknologi, energi, sikkerhet, og miljø og 70 prosent av aktivitetene til det internasjonale kvalitetssikrings- og risikohåndteringsselskapet kan knyttes til havet.

– Vi ser både muligheter og utfordringer knyttet til utnyttelse av havrommet og har akkurat gitt ut en prognose for den blå økonomien frem mot 2050, sier Bente Pretlove, programdirektør for havrommet i DNV.

En arena for kappløp

Pretlove står bak rapporten «Ocean’s Future to 2050». Den har en helhetlig tilnærming til havnæringer som mat, energi, skipsfart, turisme, samt avsalting og på interaksjonene mellom disse når det kommer til vekst, miljø og havets helse.

Rapporten konkluderer også med at havnæringer kommer til å bruke ni ganger så mye areal som i dag.

– Havet vil bli en arena for et kappløp vi aldri tidligere har sett. Grunnere, kystnære farvann vil bli gjenstand for størst konkurranse, sier Pretlove.

Frode Kamsvåg, leder for forretningsutvikling for marine strukturer i DNV, forteller at kunnskapen om havet er en viktig del av det nasjonale kompetansenivået.

– Det er få områder hvor Norge og nordmenn kan så mye som når det kommer til havet. Mange av våre store næringer er knyttet til havet, og vi sitter på internasjonalt anerkjent kunnskap og erfaring. Denne skal vi som nasjon bygge videre på i fremtiden, sier han.

Spennende muligheter

Kamsvåg identifiserer flere industrier som holder til i og på havet, som i større og mindre grad vil være en del av Norges industrielle fremtid.

– Vi skal fortsette med skipsfart, olje og gass, offshore vind og sol, akvakultur og fiskeri. Regjeringen har en ambisjon om at vi skal ha fem ganger så høy verdiproduksjon fra havbruk i 2050, i forhold til 2019. Det får vi ikke til med kun tradisjonelt havbruk inne i fjordene, for der har vi nådd taket. Mulighetene fremover ligger i utviklingen av lukkede systemer i fjordene, landbaserte strukturer, eller det som populært heter «offshore», sier han.

Av disse er det knyttet stor interesse til offshore hvor allerede tre nye teknologier er i drift, men da med begrenset eksponert grad av bølgehøyde; Ocean Farm 1, Arctic Offshore Farming, Havfarm 1.

Ocean Farm 1 er 110 meter i diameter, stort nok til å romme en hel oljeplattform, Arctic Offshore Farming er en delvis nedsenkbar konstruksjon som er 79 meter i diameter, mens Havfarm 1 er 385 meter lang og formet som et skip. Det finnes ikke mange konstruksjoner i verden med denne størrelsen.

Et annet spennende eksempel på ny teknologi hvor plasseringen tilsvarer eksponeringsnivå som tradisjonelt havbruk, er Aquatraz, som har 4 semilukkede merder produsert i stål.

Nye utfordringer

Sertifiseringen av Ocean Farm 1 til en ny DNV-standard for offshore havbruksinstallasjoner, representerer et viktig steg mot bruk av nye muligheter i havrommet.

– Det er fremdeles store uutnyttede havområder tilgjengelig offshore med kontinuerlig tilgang på rikelig med nytt vann. Riktignok byr dette på andre utfordringer, blant annet regulatoriske regimer og tilstrekkelig kunnskap om fiskevelferden, sier Kamsvåg og fortsetter:

– Selv med lang erfaring innen tradisjonelt havbruk, vil produsentene av fisk møte nye utfordringer når man opererer i nye farvann. Man må være sikker på at nye tekniske løsninger fungerer som de skal, særlig med tanke på sikkerhet, miljø og fiskevelferd. For mange av våre kolleger har alle disse hensynene skapt helt nye og ukjente problemstillinger. Dette er både spennende og utfordrende å ta hensyn til, sier han.

Kort om DNV:

• DNV arbeider for å beskytte liv, verdier, miljø, infrastruktur og datasikkerhet.
• DNV hjelper nasjonale og internasjonale bedrifter og selskaper med å håndtere risiko knyttet til sin bransje eller samfunnet for øvrig.
• Selskapets seks forretningsområder er: Maritim, Energy Systems, Business Assurance, Supply Chain & Product Assurance, Digital Solutions og Accelerator.
• Nesten alle fagdisipliner er representert i DNV, fra ingeniører og psykologer til veterinærer og dataanalytikere.

Forretningsutvikler Per Arild Åland i DNV har store forventninger til matforsyning fra marine akvakultur i tiårene som kommer. Regjeringen har gjennom Fiskeridepartementet gitt over 20 utviklingstillatelser for prosjekter «med betydelig innovasjon og investeringer», som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene akvakulturnæringen står overfor. Flere av disse er relatert til offshore virksomhet.

– Det er konsepter i designfasen, mens andre er under bygging. Slike havbruksanlegg skal tåle vær og bølger av samme type som oljeplattformene i Nordsjøen, altså langt mer enn noe nåværende havbruksanlegg. Det tradisjonelle klassifiseringsprinsippet man kjenner godt fra maritim og offshore virksomhet, kombinert med NYTEK-krav for operasjon i Norsk farvann, synes å fungere effektivt for å sikre kvalitet i alle ledd og er blitt godt mottatt av aktørene i offshore havbruk, sier Åland.

– Vi er fascinert av mulighetene og utfordringene knyttet til oppdrett i åpen sjø. Spesielt der vi kan bidra med å redusere risiko både i utførsel og arrangement om bord, men også med tanke på operasjonell sikkerhet, sier Åland.

Starten på industrialisering

Avdelingen til de Jager i DNV bidrar til å sikre at produksjonen av sjømat skal foregå i trygge omgivelser på land og til havs. Det innebærer at utstyr og anlegg er konstruert og forankret for å forebygge ulykker eller rømming av fisk.

Trygge omgivelser for fisken er viktig gjennom hele livssyklusen, fra egg til slakteferdig fisk. Med ny kunnskap og teknologi kan produksjon flyttes til lukkede merder, landbaserte anlegg eller lengre til havs; eksponert eller offshore.

– Disse nye måtene å produsere fisk på vil bidra til bærekraftig vekst av sjømat og være drivkraft for kunnskapsbasert utvikling og ny teknologi. Forbedret presisjon i fôringssystemer og økt automatisering i operasjonen vil tvinge frem nye digitale løsninger og gi forbedret beslutningsgrunnlag. Havbruk blir enda mer samfunnskritisk i årene fremover, og da er det viktig å redusere risiko for tapt produksjon, sier de Jager.

At kunnskapen om havbruk og produksjon og eksport av sjømat er en del av hvordan Norge som nasjon skal leve av fremover, er i alle fall rimelig sikkert.

– Det er virkelig spennende å delta på denne reisen som setter Norge enda tydeligere på kartet globalt. Vi tror at norske aktører vil fortsette å være pionérer innen havbruk og håper det trekker med seg den globale havbruksnæringen i det grønne skiftet, sier de Jager.