Norgesmesterskap i dedikerte ansatte

Flinke folk landet rundt

Elisabeth er på langt nær den eneste som har et smittende engasjement for fagområdet sitt. For konsulentleder Espen Grødem i Stavanger er de mange fagekspertene en av de store fordelene med å jobbe i Atea.

– Jeg pleier å si at det beste verktøyet Ateaansatte har er mobiltelefonen og muligheten til å «ringe en venn», forteller Espen. Du finner en fagekspert på nærmest hvilket som helst område blant kollegene her på huset.

– Vi har en enorm fordel av å ha et såpass bredt spekter av fagpersoner tilgjengelig, legger konsulentleder Karoline Hauan i Tromsø til. En tekniker drar nytte av en ekspert på nettverk som lærer av en sikkerhetsekspert som igjen drar veksel på noen som er gode på drift eller design.

En kultur for å lære av hverandre

Det holder naturligvis ikke bare å ha flinke folk, det er også viktig å dyrke en kultur der man er flinke til å dele med og lære av hverandre.

– Jeg er pedagog av utdanning, forteller Karoline, og er veldig opptatt av at vi alle skal lære noe nytt hver dag. Jeg bruker derfor mye tid på å skape en god lagånd og verdien av å jobbe sammen. En nøkkel er å forstå at vi alle tolker ting på ulike måter og må derfor snakke sammen for å forstå hverandre.

– Jeg har også en litt atypisk bakgrunn som har gitt meg en fordel som konsulentleder, supplerer Espen, nemlig som selger og salgsleder. Det å skape gode relasjoner er like viktig i salg som i ledelse. Jeg snakker derfor mye med konsulentene og hjelper dem med å utvikle seg i den retningen de ønsker.

Automatisering av offshore og tracking av laks

Dedikasjonen til faget og evnen til å tilegne seg ny kompetanse kommer til nytte i de mange ulike prosjektene Atea leverer til sine kunder. Regionleder i vest, Mads Erik Elvsaas, kan fortelle at det er variasjon i hva kollegene foretrekker å jobbe med.

– Det har vært en økt interesse for å jobbe med innovative prosjekter som bidrar til både verdiskapning og bærekraft, som når vi nå bistår FN med å etablere en plattform og tjeneste som skal gjøre det enklere for kommuneNorge å rapportere på bærekraftsmålene til FN, forteller Mads. Bruk av blockchain som sikkerhetsmekanisme i f.eks sjømatnæringen har også vekket folks interesse. I vest har vi jobbet mye med data- og analyseplattformer innen samferdsel. Hvorfor skal en buss ta en fast rute hver eneste gang når den heller kan finne en optimal rute basert på tilgjengelig data fra oss som forbrukere? Basert på data vet man hvor du er, hvor du skal og ikke minst når. Jeg er overbevist om at vi som forbrukere på sikt kommer til å forvente et mer tilpasset tjenestetilbud, også ut over samferdsel. Slike problemstillinger synes vi det er gøy å jobbe med.

– Hos oss har vi en del med automatisering, legger Espen til, blant annet blokkering av angrep, utrulling av nettverk offshore og installasjon i datasentre. Som vi pleier å si, så automatiserer vi alt som er kjedelig for å kunne fokusere på det som er gøy.

– Vi har jobbet med et stort prosjekt innen byggebransjen som har vært ledet fra kontoret i Tromsø, supplerer Karoline, og har dessuten vært involvert i sjømatprosjektet som Mads nevnte der vi kan følge fisken fra den er smolt til den ligger i disken hos fiskehandleren.

Et av Elisabeths favorittprosjekter er for den lokale festivalen Palmesus.

– Der har vi koblet ulike datakilder som wifitrafikk og artisters popularitet på Instagram for å se på hvordan folk oppfører seg under ulike konserter. Det har en påvirkning på trafikken til både barområdet og toaletter for eksempel. Tenk å kunne bemanne baren basert på data og ikke tilfeldigheter!

Om du har et sterkt faglig engasjement og har og har lyst til å ta del i et selskap som vokser, er det kanskje Atea du skal se til.