2022-09-13
Lesetid ca 4 min
Å utvikle seg selv samtidig som man skaper en framtid man har tro på, er en avgjørende årsak til at Silvia og Erik-Anant valgte å bli traineer i Statkraft.
– Når man studerer energi og miljø, er det åpenbart at man har lyst til å jobbe i en virksomhet som kan bidra til det grønne skiftet, som kan skape en framtid med fornybar energi, sier ErikAnant.
Silvia, som i likhet med Erik-Anant begynte som trainee i september i fjor, har i de første månedene jobbet med blant annet hydrogen-satsingen til Statkraft.
– Jeg har sett på markedet for hydrogen i Europa og hva andre aktører gjør innenfor hydrogen, som et bidrag til Statkraft sitt videre arbeid med dette. Man skjønner at man jobber med noe som er aktuelt og viktig når Erna Solberg nevner hydrogen som et viktig satsingsområde i nyttårstalen sin; det er stas!
Erik-Anant og Silvia er to av ni traineer i årets kull, og er inne i den andre av tre rulleringer. Silvia har dog en fortid i Statkraft.
– Jeg var først intern hos Statkraft i Düsseldorf under studiene, forteller Silvia, hvor de jobber med markedsoperasjoner og trading og en hel del andre ting som snudde opp ned på min oppfatning av Statkraft. Det er så utrolig mye mer enn vannkraft. Å bli trainee her var dermed et veldig enkelt valg; jeg får jobbe med utrolig kule ting i et selskap som jeg har virkelig tro på!
Å utvikle framtidens energimarked er oppgaven til Statkraft, men å utvikle egne medarbeidere virker å være vel så viktig.
– I Statkraft får jeg muligheten til å rendyrke faget mitt, altså elkraft og reguleringsteknikk, forteller ErikAnant. Jeg har lyst til å bli en spesialist, og jeg har allerede tett dialog med lederen min om hvordan jeg kan utvikle min kompetanse basert på hva jeg har lyst til å bli god på og hva Statkraft trenger.
– Jeg er ikke like sikker på hva jeg vil rendyrke ennå, legger Silvia til. Nettopp det å kunne være trainee gir en åpning for å oppdage hva jeg ønsker å lære mer om senere. Mulighetene her er mange. Jeg har vært både intern og er halvveis ute i traineeprogrammet, og er ikke i nærheten av å skjønne alt av hva vi egentlig driver med.
Som traineer deltar Silvia og Erik-Anant på en rekke samlinger og intern opplæring. I tillegg har de begge vært med på en rekke interne og eksterne kurs i de få månedene de har vært i Statkraft.
Å beskrive kulturen til Statkraft er krevende, av den enkle grunn at den er ganske så mangfoldig med rom for mange ulike type mennesker. Noen fellestrekk finnes likevel.
– Jeg opplever at kolleger er veldig på, sier Silvia. Det kommer initiativ fra alle kanter, folk er engasjerte og interesserte. Vi har også «UNGkraft»miljøet, der kravet er at du må føle deg som under 35 for å være med. Der bobler det også over at ideer og tiltak, det er herlig smittsomt.
– Man kan nok ha en litt foreldet oppfatning av at Statkraft utelukkende består av eldre med tung fagekspertise, fortsetter Erik-Anant. Organisjonen er i endring, og selv om det fortsatt er mange med tung kompetanse og mange års erfaring her, så blir ferske traineer verdsatt. Det legges mye ressurser inn i at vi skal lykkes, noe jeg naturligvis er veldig glad for.
– Dessuten bryr folk seg. I møter er det ikke rett på fag, kolleger vil også vite hvem du er som person. Det gjør meg enda mer sikker på at Statkraft er et selskap jeg vil være i lenge, avslutter Silvia.
