Batterier, hydrogen, havvind og karbonfangst: Har vi egentlig kontroll på energiomstillingen?

– I strømmarkedet i Europa i dag ser vi mye av tankegodset som opprinnelig ble utviklet i Norge og Norden. Selv om Brussel er i gang med å ta over førersetet, er det bare naturlig at vi fortsetter å ha en sentral rolle i utformingen av morgendagens strømnett og strømmarked.

Det sier Jørgen Bjørndalen. Som ledende energirådgiver i DNV, og med over 30 års erfaring som rådgiver i kraftbransjen, har han inngående kunnskap om markedets muligheter og utfordringer. Han mener Europa vil ha store utfordringer knyttet til å ta innover seg den store energiomstillingen verden står overfor.

– Det er utrolig mye stort og smått i reglene for markedet og strømnettet som må på plass. Europas energiomstilling er såpass krevende og ambisiøs, at en dårlig regulert bransje ikke vil ha sjans til å gjennomføre omstillingen på en god måte, sier han.

En av de største utfordringene med en så omfattende energiomstilling, er at fornybar energiproduksjon i stor grad avhenger av sol og vind. De fleste av oss er ikke villige til å vente på at været skal endre seg for å få ladet telefonen, sier Jørgen.

Jørgen Bjørndal, energirådgiver i DNV.

– Strømnettet vårt fungerer som en slags motorvei for elektroner. Hvis det produseres mer strøm enn vi klarer å bruke, blir det kø, og til slutt er det ikke plass til alle «bilene». Hvis leverandørene gjerne vil kvitte seg med strømmen likevel, får vi priser på minussiden. Da får man betalt for å bruke strøm. Batterier kan brukes til å «parkere» noen av elektronene, men av og til blir strømproduksjonen så høy at selv ikke batterier kan bidra til å gjenopprette strømprisen til et mer normalt nivå, sier han.

Involvert i samtlige verdikjeder

Som verdens største rådgiver innen fornybar energi er det ikke rart at DNV har fått en viktig rolle i arbeidet med å lose samfunnet trygt gjennom en omstilling vi sjelden har sett maken til.

– På energisiden er vi involvert i så å si samtlige verdikjeder i alle verdens kriker og kroker. Vi er opptatt av å dele erfaringer globalt så hurtig vi kan. For oss som særlig arbeider med kundenes utfordringer på markedssiden nyter vi godt av å jobbe tett med kollegaer med dyp teknisk innsikt og forståelse. Vi benytter oss også ofte av at vi har et globalt nettverk av kollegaer som kan hjelpe oss med lokal markeds- eller fagkunnskap og problemstillinger som har kommet lengre i andre deler av verden enn i Norge.

Nå jobber de blant annet med å finne ut hvordan man kan få produksjon og forbruk til å møte hverandre.

– Helt enkle ting som tidsstyring på elbil-laderen, smartmålere og incentiver til bruk av strøm på ugunstige tidspunkter kan bidra stort i denne sammenhengen. Mange bekker små gjør en stor å, og enkle grep hos deg og meg kan faktisk utgjøre en stor forskjell. Samtidig er det viktig å jobbe med utviklingen av storskalaløsninger.

Solcelleparker blir en viktig del av fremtidens energiforsyning. Her i Windsor, Ontario.

Hva skal erstatte kull, olje og gass?

Og storskalaløsninger må på plass når energibruken vår skal bli utslippsfri. Store deler av strøm- og energiforbruket i Europa er basert på kull, olje og gass. Nå er det politisk vedtatt at dette skal reduseres og erstattes av fornybare energikilder.

Kjersti Aarrestad jobber som samfunnsøkonom sammen med Jørgen. Kompetansebehovet som har oppstått i forbindelse med DNVs sentrale rolle i den omfattende energiomstillingen, har ført til at det er langt mer enn bare ingeniører som jobber med å utvikle de bærekraftige løsningene.

– Vi har trengt, og trenger fremdeles, kollegaer som til sammen har svært bred teknologisk og samfunnsmessig forståelse. Her jobber ingeniører, økonomer, samfunnsvitere, naturvitere og fagområdespesialister tett sammen for å finne de beste løsningene på spørsmålene og problemstillingene kundene våre kommer til oss med.

Hun mener de ambisiøse planene Europa har lagt vil kreve mer enn hva mange er klar over.

Samfunnsøkonom Kjersti Aarrestad.

– I Norge har vi en fordel av at mye av det som kan elektrifiseres allerede har blitt elektrifisert. Vi har 98 prosent fornybar kraftproduksjon, og fornybarandelen på energiforbruket vårt er på hele 70 prosent. I Europa, derimot, er situasjonen en annen, sier hun.

Hvordan skal Europa kunne erstatte kull, olje og gass?

– På strømsiden bygges det ut vind- og solkraft i stor skala. Det som allerede går på strøm, kan relativt enkelt elektrifiseres gjennom fornybar elektrisitetsproduksjon. En stor utfordring er at mye av det som ikke går på strøm, også skal elektrifiseres eller gjøres utslippsfri. Siden all energibruk ikke er like enkel å elektrifisere må vi også finne andre, fornybare energikilder for å dekke dette energibehovet.

Langdistansefly og tungindustri er eksempler på bransjer som ikke lar seg elektrifisere så lett.

– Batterier vil sannsynligvis ikke, verken med kjent eller ukjent teknologi, kunne bli relevant for å forsyne langdistansefly. Det er veldig synd, men foreløpig kan vi bare oppbevare strøm i mindre doser i batterier som ikke vil passe inn i et fly, sier hun.

Hvordan forsyner man langdistansefly da, hvis batterier ikke er tilstrekkelig?

– Her kan for eksempel hydrogen være en god løsning.

Styres av politiske incentiver

Hydrogen fungerer nemlig på sett og vis som et “kjempebatteri”, sier Kjersti.

– Hydrogen kan produseres både fra olje og gass og fra strøm. I perioder med kraftig vind og lave strømpriser kan strømmen dermed «lagres» som hydrogen. Denne formen for energilagring har potensialet til å løse mange av de tekniske utfordringene vi står overfor i den grønne omstillingen. Utfordringen i dag er at det foreløpig er altfor dyrt. Vi forventer imidlertid at kostnadene kommer til å falle betydelig de neste årene.

Nå mener hun politiske incentiver må til for å øke interessen rundt forskning på bruk av hydrogen.

– For å skape endring trenger man både marked og politikk. Det ser vi gang på gang. Norge har bidratt til en fantastisk teknologiutvikling og prisfall på elbilbatterier. Danmark og Tyskland har gjort svært mye for vindkraft. Tilsvarende ser vi for solceller i Kina. Alle ønsker å bidra til en grønnere verden, og for bedrifter er det viktig at det legges til rette for at de kan ta grønne valg uten å gå på store økonomiske tap.

For at selskaper skal ta gode valg for miljøet må de av og til få et dytt i riktig retning.

Snøhvit LNG Carrier, et gasstankskip Foto: PWR

– Det er vel egentlig der vi i DNV kommer inn. Vi ønsker å hjelpe bedrifter og aktører i markedet med å se hvordan de kan tilpasse driften sin til lavutslippssamfunnet. Da handler det både om å se på hvordan man kan bidra til å øke hastigheten på den grønne omstillingen, men også hvordan man kan tjene penger på den underveis, sier Jørgen avslutningsvis.

Les mer her: Energy Markets & Technology – DNV