Brukes skattepengene riktig?

Får sårbare barn den oppfølgingen de har krav på? Hva med ungdom som dropper ut av videregående skole? Må man vente unødvendig lenge for å få saken sin behandlet i domstolene, og har uførereformen bidratt til at flere uføretrygdede er i arbeid? Dette er noen av spørsmålene Maud og Lars i Riksrevisjonen undersøker.

– I et prosjekt jeg jobbet med, så vi på om myndighetene sikrer det beste for barn i barnevernsinstitusjoner. Vi kom med anbefalinger til Barne- og familiedepartementet. Det er jo spennende å være med og påvirke forvaltningen. Når jeg i tillegg kan bidra til at de aller mest sårbare i samfunnet får de tjenestene de har krav på, føles jobben veldig givende, sier Lars Håkon Pedersen.

Han er siviløkonom og jobber med forvaltningsrevisjon i Riksrevisjonen. Det samme gjør Maud Drange.

– Vi reviderer departementene og underliggende etater. Vi ser på alt fra økonomien, produktivitet og virkning av arbeidet som regjeringen utfører. Dette vurderes opp mot det Stortinget har bestemt, sier Maud.

Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker de hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin. Det er helt avgjørende for tilliten til myndighetene.

Rapportene og innspillene Maud, Lars og resten av kollegene står bak, havner på ingen måte i nederste skuff i en bortgjemt etat.

– Våre rapporter legges frem for Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget, og statsråden må svare for funnene våre. At rapportene våre blir behandlet på Stortinget, er veldig gjevt. Da får vi sitte i galleriet og se på behandlingen, forteller Lars.

En stor variasjon

Hverdagen i Riksrevisjonen er svært variert. Du må sette deg inn i nye saksfelt fordi du reviderer ulike departement og bruker ulike metoder i undersøkelsene.

– Jeg har jobbet med alt fra Olje- og energidepartementet, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Så ja, man får brynt seg på ulike problemstillinger, det er det ingen tvil om, sier Maud.

– Dessuten er det variasjon i selve arbeidsoppgavene også, med både kvalitative og kvantitative analyser fra flere kilder. I tillegg kan vi være med å påvirke hvilke prosjekter vi har lyst til å jobbe med. Det er ikke alle forunt, forteller Lars.

Et godt sted å være ny

Både Maud og Lars var nyutdannede da de begynte i Riksrevisjonen. De er enige om at det er et fabelaktig sted å begynne som ny i arbeidslivet.

– Jeg begynte her i 2018, og fikk da en fadder. Fadderordningen går ut på at de skal være tilgjengelig for spørsmål og oppfølging av nyansatte. Som ny deltar man i et toårig opplæringsprogram, der man lærer alt fra metodebruk til hvordan man skriver rapporter i Riksrevisjonen. Man blir også plassert i et prosjekt fra første stund, slik at teori og praksis går hånd i hånd. Jeg føler at jeg fikk stort ansvar ganske tidlig, sier Lars.

– Dessuten jobber vi alltid i grupper på 3–4 på hvert prosjekt, slik at man lærer fra hverandre. Det som skaper litt ekstra læring i disse teamene, er at medlemmene som regel har ulik bakgrunn, alt fra statsvitenskap til jurister, siviløkonomer og andre, forteller Maud.

Selv om bakgrunnen er ulik, har kollegaene til Maud og Lars det til felles at de trives godt sammen med hverandre.

– Jeg synes det er et godt tegn for arbeidsmiljøet når vi rett som det er henger sammen på fritiden. Om det er den årlige sykkelturen til Skagen, den halvårlige festen der ingen andre enn arrangøren vet hva vi skal gjøre, eller andre sosiale happenings, så prioriterer de fleste å bli med hver gang. Et sånn sted bør alle jobbe, sier Lars.